Fraser Island

Fra Noosa tok vi bussen opp til Hervey Bay. Derifra bega vi oss ut paa en 3-dagers campingtur til Fraser Island, verdens storste sandoy (oya inneholder mer sand enn Sahara-orkenen til sammen!). Vi reiste fra Hervey tidlig om morgenen, med 4WD-safaribilen fullastet av mat, vann og campingutstyr. Vaeret virket lovende, og holdt seg veldig bra i lopet av hele oppholdet. Den forste dagen var maalet aa komme fram til camp siten for det ble high tide, og umulig aa kjore paa stranda. Paa veien tok vi oss likevel tid til et besok ved en creek som vi forst trodde var utrolig skitten med et lag gjorme paa vannoverflaten, men det viste seg at "gjormelaget" var sand paa bunnen og at vannet var krystallklart! Regnskogen rundt var nyydelig og virket veldig urort, til tross for den store turismen til oya. Etter aa ha fulgt stien i 2.8 km kom vi til Lake Basin, en bitteliten rund innsjo med gront klart vann og hvit sandstrand rundt. Etter noen raske bilder, ruslet vi tilbake til bilen og kjorte til camp siten. Paa veien stoppet vi ved et rustet skipsvrak som har ligget i strandkanten siden 1836, og ble vi klar over at "motorveien" som ligger paa stranda, ogsaa fungerer som landingsbane for fly, da vi plutselig maatte svinge inn til siden da vi saa at det kom et fly i en rasende fart rett i mot oss! Pussig. Etter litt lunsj og teltoppsetting ble det etter hvert kveld og vi tente opp baal og koste oss med middag og goon (billig boksvin som visstnok skal inneholde fisk, melk, egg - tydeligvis alt mulig, sier Martine). Vi teltet paa en aboriginsk camp site, der vi paa kvelden ble underholdt med aborginsk sang og dans, ble skremt av en giftig baby-brown snake som raslet over foten til en av gruppedeltagerne og enda litt mer skremt av naergaaende dingoer. En dingo er for de som ikke vet det en villhund, og det finnes ganske store boter man kan faa hvis man tar kontakt med de, mater de eller prover aa skremme de bort. De kan vaere farlige, saa vi holdt oss paa god avstand. Den andre dagen sto vi opp tidlig og kjorte til Indian Head, en stor klippe der du visstnok skal kunne se hvaler, haier og andre havdyr. Vi saa ingenting, men holdt derimot paa aa blaase av klippen pga meeget sterk vind! Etter aa ha parkert bilen gikk vi langs Indian Head Beach til Champagne Pools, som er det eneste stedet paa Fraser Island der man kan bade i saltvannet (havvannet). Denne begrensningen grunner at vannet er breeding ground for tigerhaier som ikke noler med aa spise deg og illsinte stingers (magneter) som kan foraarsake heftige brannsaar. Etter en duppert i vannet, gikk vi tilbake til bilen og kjorte til Lake Allom der vi skulle spise lunsj. Fant fort ut at vi ikke var alene paa piknikomraadet, men var saa heldig aa ha en 2 meter lang pyton liggende og skule paa oss. Litt hysteri og noen raske bilder ble tatt for den bestemte seg for aa trekke tilbake, noe som kanskje var til det beste for oss alle sammen! Etter lunsj trasket vi ned til innsjoen, der vi fikk et veldig koselig mote med opp i mot 10 babyskilpadder som var veldig nysgjerrige paa alle de oppmotte. Skilpadde betyr forovrig shitkrote (med todler over o'en) paa tysk for de som skulle lure paa det. Laerte masse tysk da 5 av de 11 gruppedeltagerne var fra Tyskland. De andre var forsaavidt to fra England og oss fire fra Norge. Etter denne utflukten vendte vi tilbake til camp siten igjen, hvor vi ble resten av kvelden og natten med unntak av en liten rusletur til the Pinnacles som ser ut som en stor steinklippe, men som er en stor sandklippe! Paa kvelden spiste vi middag, satt rundt baalet, stusset litt over mystisk mange ting som plutselig var blitt borte, f.eks min og Maris 4ltr dunk med goon, fikk ansiktsmaling og horte paa det aborginske musikkinstrumentet didgeridoo. Morgenen etter var det bare aa pakke sammen teltene og faa utstyret paa bilen for vi humpet avgaarde til Lake Wabby. For aa komme til innsjoen maatte vi parkere bilen paa stranda og krysse noen gigantiske sanddyner. Det var skikkelig stilig, akkurat som aa vaere i orkenen, eller paa paaskefjellet i Norge, om du vil. Sanddynene rekte helt ned til selve innsjoen, som var dekt av sand paa den ene siden og gronn regnskog paa den andre siden. Etter en svommetur og litt leking og plasking i vannet, trasket vi tilbake til bilen og kjorte til Lake McKenzie. Lake Mckenzie er den mest kjente innsjoen paa Fraser, og skal ogsaa vaere den fineste. Fin var den, veldig hvit sand og veldig blaatt og klart vann, men litt drawback var den korte tiden vi kunne bruke der, noen skyer paa himmelen og alle turistene. Det var saa og si Fraser! Etter litt lunsj var det strake veien tilbake til ferjeleiet og etter hvert fastlandet. Alt i alt hadde vi noen herlige dager paa Fraser Island, og opplevelsen regnes for meg som en av de beste i lopet av hele Australia-oppholdet til naa. Likevel var det deilig aa komme tilbake til Hervey Bay, der det ventet en dusj, en vaskemaskin og en myk myyk seng mmm